slá e-u frá sér

tyč

1. udeřit, uhodit

2. sekat, kosit

3. odbíjet, bít, tlouci

4. bít, tlouci, bušit (srdce ap.)

5. razit (mince ap.)

[slau:]

I. f slár, slár

1) перекладина, запор ( на двери)

2) спорт. перекладина, турник; планка ( через которую прыгают)

II. f slár, slár

III. slæ, sló, slógum [slou:(q)ʏm̬], slegið [slεijɪð̬]

1. vt

1) бить, ударять, колотить

2) обивать, оковывать

3) косить

4) ковать; расплющивать

5)

6)

7)

8)

9) ( e-m e-ð) присуждать на аукционе (кому-л. что-л.)

10) редк. убивать

11) разг. занимать ( деньги)

2. vi

1) биться, колотиться

2) лягаться, брыкаться

imp:

slá á

slá af

slá e-u frá sér

slá e-u fram

slá í

slá niður

slá saman

slá til

slá undan

slá upp

slá úr

slá út

slá utan

slá e-n utan undir

slá við

4. slá sig

1) промокать, отсыревать

2) засекаться ( о лошади); slá sér ( á e-ð) начинать заниматься (чем-л.), пускаться (во что-л.)

slá sér saman

5. slást ( við e-n)

slást í

slást til

slást upp

slást við

6. pp sleginn

1) битый; ударенный

2) скошенный ( о траве, луге)

3) кованый; обитый; чеканный

4)

5)

* * *

(slæ; sló, slógum; sleginn; pret. also sleri), v.

1) to smite, strike (slá e-n högg, kinnhest);

2) slá hörpu, fiðlu, to strike the harp, fiddle;

slá slag, to strike up a tune;

slá leik, to strike up, begin, a game;

slá vef, to strike the web, to weave;

3) to hammer, forge (slá gull, silfr, sverð);

slá e-t e-u, to mount with (járnum sleginn);

4) to cut grass, mow (slá hey, töðu, tún, eng);

5) to slay, kill (síns bróður sló hann handbana);

6) fig., slá kaupi, to strike a bargain;

slá máli í sátt, to refer a matter to arbitration;

slá fylking, to draw up a line of battle;

slá hring um, to surround;

slá manngarð, mannhring, to form a ring of men round;

slá eldi í e-t, to set fire to;

slá landtjöldum, to pitch a tent, or also, to strike a tent, take it down;

slá festum, to unmoor a ship;

slá netjum, to put out the nets;

slá hundum lausum, to slip the hounds;

7) with preps.:

slá e-t af, to cut off;

slá e-n af, to kill, slaughter;

slá á e-t, to take to a thing;

slá á glens ok glúmur, to take to play and sport;

slá á heit, to take to making a vow;

slá e-u á sik, to take upon one-self;

slá á sik sótt, to feign illness;

slá á sik úlfúð, to show anger or ill-will;

ekki skaltu slíku á þik slá, do not betake thyself to that;

impers., sló á hann hlátri, he was taken with a fit of laughter;

sló ótta á marga, many were seized with fear;

því slær á, at, it so happens that;

ljóssi sleri (= sló) fyrir hann, a light flashed upon him;

slá í deilu, to begin quarrelling (eitt kveld, er þeir drukku, slógu þeir í deilu mikla);

impers., slær í e-t, it arises;

slær þegar í bardaga, it came to a fight;

slá niðr e-u, to put an end to;

nú er niðr slegit allri vináttu, now there is an end to all friendship;

slá sér niðr, to lie down, take to one’s bed;

slá e-n niðr, to kill;

slá e-u saman, to join (þeir slá þá saman öllu liðinu í eina fylking);

slá til e-s, to aim a blow at one, strike at one;

slá undan höfuð-bendunum, to slacken the stays;

slá e-u upp, to spread a report;

slá upp herópi, to raise the war-cry;

impers., loganum sló upp ór keröldunum, the flame burst out of the vessels;

slá út e-u, to pour out (þá er full er mundlaugin, gengr hón ok slær út eitrinu);

slá e-u við, to take into use (þá var slegit við öllum búnaði);

slá við segli, to spread the sail;

ek hefi þó náliga öllu við slegit, því er ek hefi í minni fest, I have put forth almost all that I recollected;

slá beizli við hest, to put a bridle on a horse;

e-u slær yfir, it comes over, arises (slær yfir þoku svá myrkri, at engi þeirra sá annan);

8) refl., slást;

(sláða, sláðr), v. to bar (hliðit var slát rammliga).

(pl. slár), f. bar, bolt, cross-beam (slá ein var um þvert skipit).

* * *

pres. slæ, slær, slær; pl. slám (m. sláum), sláið, slá: pret. sló, slótt, slóttú (mod. slóst, slóstu), sló; pl. slógu (slósk = slógusk, Sturl. ii. 208 C): subj. slægi: imperat. slá, sláðú: part. sleginn: a pret. sleri or slöri occurs as a provincialism in the old vellum Ágrip—sløru, Fms. x. 403; sleri, 394; slæri, i. e. slöri, 379: [Ulf. slahan = τύπτειν, παίειν; A. S. sleân, slæge; Engl. slay; Dan.-Swed. slaa; O. H. G. slahan; Germ. schlagen.]

A. To smite, strike, Dropl. 13; slá með steini, Fms. viii. 388; slá e-n til bana, ii. 183; slá e-n högg, kinnhest, i. 150, ix. 469, 522, Ld. 134; slá knött, Vígl. 24; slá til e-s, to strike at one, Finnb. 306, Sturl. ii. 24 C; slá í höfuð e-m, Fms. v. 173.

2. slá hörpu, fiðlu, to strike the harp, fiddle, Vsp. 34, Fdda 76, Am. 62, Bs. i. 155, Fb. i. 348, Fms. vii. 356 (in a verse), Sks. 704, Grett. 168 (hörpu-sláttr); slá hljóðfæri, Fms, iii. 184; slá slag, to strike up a tune; hann sló þann slag, … sló hann þá Gýgjar-slag… þann streng er hann hafði ekki fyrr slegit, Fas. iii. 222, 223, cp. drápa and drepa: slá leik, to strike up for a dance or game to begin, hann sá at leikr var sleginn skamt frá garði, Sturl. ii. 190; so in embroidery (see borð), slá danz, 117, Karl. 52: slá eld, to strike fire, Fms. ix. 234: slá vef, to strike the loom, in weaving, xi. 49, Darr.; slá borða, Fas. i. 193, 205.

3. to hammer, forge; slá hamri, Vkv. 18; slá sverð, Þiðr. 21; slá þvertré af silfri í hofit, Landn. 313; slá saum, Fms. ii. 218, ix. 377, Stj. 451; hann sló gull rautt, Vkv. 5; slá herspora, Fms. vii. 183; sleginn fram broddr ferstrendr, Eg. 285; slá öxar eða gref, Stj. 451: to mount, járnum sleginn, Fms. v. 339, Fas. iii. 574: to strike off, of coin.

4. to mow, cut grass; slegin tún, Nj. 112; þrælar níu slógu hey, Edda 48; ek mun láta bera út ljá í dag ok slá undir sem mest … slá töðu, Eb. 150, Fb. i. 522; slá teig þann er heitir Gullteigr, Ísl. ii. 344; slá afrétt, Grág. ii. 303; slá eng, 281, Gþl. 360: absol., þeir slóu (sic) allir í skyrtum, Ísl. ii. 349, Grág. ii. 281.

5. to slay, smite, kill, Stj. passim, but little used in classical writings, where drepa is the word; sverði sleginn, 656 C. 4; slá af, to slay. Bs. ii. 56, 89, Stj. 183; slá af hest, to kill a horse, send it to the knacker: to smite with sickness, slá með likþrá, blindleik, blindi, Stj.; harmi sleginn, Fms. iii. 11.

II. metaph. phrases; slá kaupi, to strike a bargain, Ld. 30, Fms. ii. 80; slá máli í sátt, to put it to arbitration, Fms. x. 403; slá kaupi saman, Fb. ii. 79: slá fylking, to dress up a line of battle, Fms. viii. 408; slá öllu fólki í mannhringa, x. 229; slá hring um, to surround, Nj. 275. Fas. ii. 523; slá manngarð, mannhring, to form a ring of men round, Eg. 80, 88, Fms. viii. 67, x. 229; eldi um sleginn, Sól.: slá í lás, to slam, lock, Sturl. i. 63: slá eldi í, to set fire to, Fms. vii. 83, xi. 420, Hdl. 47; slá beisli við hest, to put a bridle in a horse’s mouth. Fas. ii. 508: slá landtjöldum, to pitch a tent, Eg. 291, Fms. ii. 264; or also, to strike a tent, take it down, Fær. 147; slá landtjalds-stöngunum, to loosen them, Hkr. i. 26; slá festum, to unmoor a ship, ii. 222, Fms. viii. 288, 379; slá undan höfuð-bendunum, to slacken the stays, Al. 67; slá netjum, to put out the nets. Bs. ii. 145; slá hundum (or slá hundum lausum, Fms. ii. 174, x. 326), to slip the hounds, Hom. 120.

2. with prepp.; slá e-n við, to display; slá við segli, to spread the sail, Fas. ii. 523; þá var slegit við öllum búnaði, all was taken into use, Fms. x. 36; ek hefi þó náliga öllu við slegit, því er ek hefi í minni fest, I have put forth all that I recollected, Bs. i. 59: slá e-n upp, to spread a report (upp-sláttr), Fms, viii. 232, ix. 358: slá niðr, to throw down, Hom. 110; hann sló sér niðr, he lay down, Fms. ii. 194; hann slær sér niðr ( takes to his bed) sem hann sé sjúkr, Stj. 520; nú er niðr slegit allri vináttu, an end to all friendship, Fms. vi. 286, xi. 72: slá út, to throw out, N. G. L. i. 31; slá út eitrinu, to pour it out, Edda 40: slá saman liðinu, to join the army, Fms. x. 268: slá upp ópi, to strike up, raise a cry, viii. 414, Fb. ii. 125: slá í sundr kjöptunum, ii. 26: slá á e-t, to take to a thing; slá á glens ok glímur, he took to play and sport, Fms. ii. 182; hann sló á fagrmæli við þá, begun flattering, Nj. 167; slá í rán, to betake oneself to robbery, Stj. 400: slá á heit, to take to making a vow, Fs. 91: slá á, to take on oneself; slá á sik sótt, to feign illness, Fms. vi. 32; slá á sik úlfúð, to show anger, ill-will, Eb. 114; skaltú ekki slíku á þik slá, at þrá eptir einni konu, do not betake thyself to that, Ísl. ii. 250: slá e-u af, to put off; eg hefi slegið því af.

III. impers., it strikes or breaks out to a thing, i. e. the thing happens; loganum sló út um keröldin, flames broke out round the casks, Fms. i. 128; þá sleri ljósi fyrir hann sem elding væri, x. 394; sló á hann hlátri, he was taken in a fit of laughter, vii. 150; sló ópi á herinn, the men fell a-shouting, viii. 225; þá sleri á uþefjani ok ýldu, x. 379; sló þá í verkjum fyrir brjóstið, Sturl. ii. 127 C. Bs. i. 119; sló þá felmt ok flótta á liðit, the men were panic-stricken and took to flight, Fms. i. 45; þótt þunga eðr geispa slái á hana, vi. 199; sló mikilli hræðslu á konu þá, viii. 8; sló ifa í skap honum, 655 xii. 3, Stj. 424; því slær á ( it so happens), at hann réttir höndina í ljósit, Bs. i. 462; slær þegar í bardaga, it came to a fight, Fms. xi. 32; sló með þeim í mestu deilu, x. 99; í kappmæli, Fb. i. 327; hér slær í allmikit úefni, Nj. 246; var mjök í gadda slegit, at hann mundi fá hennar (cp. Dan. klapped og klart), 280; þá sló því á þá, at þeir fóru í á með net, Bs. i. 119.

B. Reflex. to throw oneself, betake oneself; slósk hón at fram eldinum, she rushed to the fireside, Fms iv. 339; slásk á bak e-m, to go behind another, Sturl. i. 197 C; slásk aptr, to draw back; gæta þess at eigi slægisk aptr liðit, Ó. H. 214; þeir kómu í Valadal, ok slósk (sic = slógusk) þar inn, broke into the houses, Sturl. ii. 208 C; þá slógusk í Suðreyjar víkingar, Vikings infested, invaded the islands, Fms. i. 245; slásk í för með e-m, to join another in a journey, xi. 129; ef nokkurr slæsk í mat eðr mungát, ok rækir þat meirr enn þingit, Gþl. 15; hann slósk á tal við Guðrúnu, entered into conversation with G., Nj. 129; slásk í sveit með e-m, Ó. H. 202; slásk á spurdaga við e-n, to ask questions, Sks. 302 B; slásk á svikræði, Fms. vi. 179. ☞ The slæsk in Ld. 144 is an error for slævask, see sljófa.

II. recipr. to fight; hann slóst við Enska í hafi, Ann. 1420, cp. Dan. slaaes, but it is unclass., for berjask is the right word.

III. part. sleginn; með slegnu hári, with dishevelled hair, Finnb. 250: hón var mörgu sleginn, whimsical, Gþl. 3 (= blandin): sleginn, surrounded, Akv. 14, 29; sleginn regni, beaten with rain, Vtkv. 5: sleginn, coined, N. G. L. i. 5.

* * *

(slæ; sló, slógum; sleginn; pret. also sleri), v.

1) to smite, strike (slá e-n högg, kinnhest);

2) slá hörpu, fiðlu, to strike the harp, fiddle;

slá slag, to strike up a tune;

slá leik, to strike up, begin, a game;

slá vef, to strike the web, to weave;

3) to hammer, forge (slá gull, silfr, sverð);

slá e-t e-u, to mount with (járnum sleginn);

4) to cut grass, mow (slá hey, töðu, tún, eng);

5) to slay, kill (síns bróður sló hann handbana);

6) fig., slá kaupi, to strike a bargain;

slá máli í sátt, to refer a matter to arbitration;

slá fylking, to draw up a line of battle;

slá hring um, to surround;

slá manngarð, mannhring, to form a ring of men round;

slá eldi í e-t, to set fire to;

slá landtjöldum, to pitch a tent, or also, to strike a tent, take it down;

slá festum, to unmoor a ship;

slá netjum, to put out the nets;

slá hundum lausum, to slip the hounds;

7) with preps.:

slá e-t af, to cut off;

slá e-n af, to kill, slaughter;

slá á e-t, to take to a thing;

slá á glens ok glúmur, to take to play and sport;

slá á heit, to take to making a vow;

slá e-u á sik, to take upon one-self;

slá á sik sótt, to feign illness;

slá á sik úlfúð, to show anger or ill-will;

ekki skaltu slíku á þik slá, do not betake thyself to that;

impers., sló á hann hlátri, he was taken with a fit of laughter;

sló ótta á marga, many were seized with fear;

því slær á, at, it so happens that;

ljóssi sleri (= sló) fyrir hann, a light flashed upon him;

slá í deilu, to begin quarrelling (eitt kveld, er þeir drukku, slógu þeir í deilu mikla);

impers., slær í e-t, it arises;

slær þegar í bardaga, it came to a fight;

slá niðr e-u, to put an end to;

nú er niðr slegit allri vináttu, now there is an end to all friendship;

slá sér niðr, to lie down, take to one’s bed;

slá e-n niðr, to kill;

slá e-u saman, to join (þeir slá þá saman öllu liðinu í eina fylking);

slá til e-s, to aim a blow at one, strike at one;

slá undan höfuð-bendunum, to slacken the stays;

slá e-u upp, to spread a report;

slá upp herópi, to raise the war-cry;

impers., loganum sló upp ór keröldunum, the flame burst out of the vessels;

slá út e-u, to pour out (þá er full er mundlaugin, gengr hón ok slær út eitrinu);

slá e-u við, to take into use (þá var slegit við öllum búnaði);

slá við segli, to spread the sail;

ek hefi þó náliga öllu við slegit, því er ek hefi í minni fest, I have put forth almost all that I recollected;

slá beizli við hest, to put a bridle on a horse;

e-u slær yfir, it comes over, arises (slær yfir þoku svá myrkri, at engi þeirra sá annan);

8) refl., slást;

(sláða, sláðr), v. to bar (hliðit var slát rammliga).

(pl. slár), f. bar, bolt, cross-beam (slá ein var um þvert skipit).

* * *

ð, to bar; ok sláð rammliga, Fms. i. 104.

f. [Engl. a weaver’s slay], a bar, bolt, cross-beam, Fms. i. 179; slá um þvert skipit, Nj. 44, 125; slárnar eða spengrnar, Stj. 45; hann renndi frá slánum, þeim er vóru á virkis-hurðunni, ok lauk upp virkinu, Bs. i. 672. slá-járn, n. an iron bar, Fms. ii. 179.

1) (to move etc towards the person speaking or writing, or towards the place being referred to by him: Come here!; Are you coming to the dance?; John has come to see me; Have any letters come for me?) komme

2) (to become near or close to something in time or space: Christmas is coming soon.) komme, nærme seg

3) (to happen or be situated: The letter `d' comes between `c' and è' in the alphabet.) komme, ligge/falle mellom

4) ((often with to) to happen (by accident): How did you come to break your leg?) komme til å

5) (to arrive at (a certain state etc): What are things coming to? We have come to an agreement.) komme/bli til

6) ((with to) (of numbers, prices etc) to amount (to): The total comes to 51.) beløpe seg til

- comer

komme

subst. \/kʌm\/

( slang) møy, sæd

verb ( came - come) \/kʌm\/

1) komme, reise

• he has come ten miles by train

• come and see me some day

• she came riding

2) gå

• the bus line comes near the hotel

3) skje, hende, gå til

• I heard she broke a leg - how did it come?

4) komme, leveres, selges, fås

• it comes in packets

5) komme opp, vokse (om planter)

• the turnips did not come

6) ( få orgasme) gå, komme

• he came

7) (som preposisjon, hverdagslig) til, neste

• we will have known each other 25 years come Christmas

• he will hopefully be injury-free come the next season

8) bli, vise seg, falle seg

• come expensive

9) ( hverdagslig) spille, agere

• come the benefactor

• come the great lady

be as stupid as they come være så dum som det går an å bli

• she's as stupid as they come

come about hende, inntreffe, skje, foregå, oppstå

• it came about like this

• how did it come about that...?

come a cropper se ➢ cropper

come across ( også overført) komme over, støte\/treffe på, finne (tilfeldig), få fatt i

• I came across it in Rome

come across (with it)! ut med det!, ut med språket!

come across as gi inntrykk av å være, virke som

• it comes across as a good film, but mustn't be taken to seriously

come across with rykke ut, punge ut med, skaffe til veie

• come across with the truth

• come across with the money

come again? ( hverdagslig) hva sa?, hørte ikke?, en gang til! (gjenta)

come along bli med, følge med

• come along with someone

dukke opp, vise seg

• I'll just wait to another buyer comes along

• he always takes the first one that comes along

klare seg, komme seg, arte seg

• you are coming along fine

• the garden is coming along nicely

come along! kom igjen!, kom, nå går vi!, få opp farten!

come and go komme og gå, forandre seg

• fashions come and go but tartan skirts are always popular

come apart ( også overført) gå i stykker, gå fra hverandre, gå opp i limingen

come at komme til, nå angripe, gå løs på få fatt på, få rede på

come away gå bort, gå vekk, forlate løsne, slippe taket

come back komme\/vende tilbake

• it all comes back to me now

komme til seg selv igjen, komme til bevissthet gjøre comeback, få et comeback, komme på mote igjen

• high heels have come back

• come back at someone

come back at someone gi noen svar på tiltale

come by passere, komme forbi, gå forbi få tak i, få fatt på, skaffe, komme over, få, oppnå

• a book that is difficult to come by

• he did not come by it honestly

• why don't you come by tomorrow?

(toget e.l.)

• Alexander came by train that morning

come clean tilstå alt sammen, stå frem

come come! eller come now! nå, nå!, stopp litt!, så, så! den går ikke!, nei vet du hva!, hør nå her!

come down komme ned, gå ned, gli ned, falle ned ( også) være ferdig med sine studier, ha tatt sin eksamen

• he came down from Oxford in 1990

• prices have come down dramatically the last 6 months

come down handsome\/handsomely ( hverdagslig) ikke være gjerrig\/smålig, være rundhåndet\/raus\/spandabel) (amer.) hende flotte seg

come down in the world gå nedover med, ha sett bedre dager

come down on slå ned på, kritisere, bruke munn på noen, gi noen en overhaling, gi noen inn ( også) kaste seg over, overfalle

• he came down on me for £50

come down to innskrenke seg til, kunne reduseres til

• it all comes down to this

• legends that have come down to us

come down with punge ut med, hoste opp pådra seg, holde på å bli syk

• come down with a bad cold

come easy to someone være\/falle naturlig for noen, ha lett for noe

• it comes easy to him!

come for komme for å hente, komme etter

come forth tre frem

come forward komme frem, komme nærmere, ankomme tilby seg, tilby sine tjenester legge frem, komme med

• come forward with a proposal

• come forward as a candidate

come from komme\/være fra, komme\/stamme fra, utgå fra

• they come from London

• the suggestion came from him

• coming from you, that's a compliment

• coming from you, that's good\/fine!

komme av, være forårsaket av, skyldes

• that comes from you being spoilt when you were little

come in komme\/gå\/stige\/tre inn

• subscriptions came in

• he came in first

komme til makten, bli (inn)valgt

• the Democrats came in

• when did the fashion for short skirts come in?

komme inn i bildet

• where do I come in?

• where does the joke come in?

come in for komme ut for, bli utsatt for

• come in for a good trashing

• I have never come in for anything like that

arve

• come in for money

come in handy komme godt med, passe bra, komme til nytte

come in on bli med på

come into få, overta, arve

• come into a large fortune

• come into one's inheritance

come into blossom begynne å blomstre, slå ut i blomst

come into one's own vise hva en duger til, vise hva en er god for, komme til sin rett

come it over gjøre seg til herre over, dominere, tyrannisere, hundse

• who does he think he is, coming it over us

• don't try to come it (over) with me

come of komme av, skyldes, bli resultatet av

• this comes of carelessness

• no good will come of it

• that's what comes of your lying!

komme fra, nedstamme fra

• he comes of a good family

come off falle av, løsne, gå av

• a button has come off (my coat)

• this lipstick doesn't come off

( om flekk) gå bort falle (ned) fra, ramle (ned) fra

• he came off the horse

• come off the pill

• come off it!

bli noe av, finne sted, foregå

• the party won't come off

• when is the meeting coming off?

lykkes, gå i orden

• if my plan comes off

• did everything come off all right?

klare seg (godt)

• he came off best

( slang) få orgasme

come on komme etter ( teater) komme inn på scenen ( om skuespill) bli oppført ( hverdagslig) oppføre seg

• he comes on real dumb

• night came on

• it came on to rain

• autumn is coming on

utvikle seg, gjøre fremskritt, gjøre det bra

• how are you coming on?

• i feel a cold coming on

( om planter) skyte (i været), komme opp ( om lys) komme frem, vise seg, tennes

come on! kom an!, kom igjen!, klem på!, heia!

• come on Liverpool!

kom hvis du tør!, kom igjen!, bare kom!

• come on! I'll soon settle you!

• come on, it isn't that bad

come out ( også om bok e.l.) komme ut ( også om kabal) gå opp

• I can't make this sum come out

( om flekk) gå bort

• these stains won't come out

( om hår) falle av ( om konkurranse) bli

• he came out third

• he came out the winner

klare seg

• come out badly

komme frem, tre frem, bli synlig, vise seg, stå frem

• the stars come out

• he always comes out well (on photographs)

• the picture came out well

( overført) la masken falle, vise sitt sanne ansikt ( om blomster) springe ut ( om streik) gå ut i streik, legge ned arbeid komme for dagen, komme ut, komme frem, bli kjent

• when the news came out

• Victoria is coming out this summer

• come out strongly against

• come out strongly in defence of someone

come out at bli

• the total comes out at 200

come out in få et utbrudd

• Milly has come out in spots so she consulted a dermatologist

come out of komme ut av\/fra, gå ut fra

come out of that! ( slang) stikk!, forsvinn!

come out right bli riktig

• the answer came out right

come out with komme med, plumpe ut med

• you never know what he's going to come out with

come over komme over gå\/komme over

• he will never come over to our side

( hverdagslig) føle seg, bli

• she came over queer, I came over all dizzy

• these feelings often come over me

• what had come over her?

come over well bli godt mottatt, gjøre godt inntrykk

• Meg's speech came on well

come round stikke innom

• come round and see someone

komme tilbake, inntreffe (igjen)

• Christmas will soon come round again

komme til seg selv, komme seg, hente seg inn igjen komme på andre tanker, la seg overtale

• he will never come round to our way of thinking

( om vind) slå om, snu ( hverdagslig) lure, overtale, snakke rundt

come round (to someone) bli vennligere stemt (mot noen)

come short (of) ikke strekke til, begynne å ta slutt komme til kort

come straight to the point se ➢ point

come through klare seg, komme gjennom, gå gjennom, klare seg gjennom

• how did you manage to come through without even a scratch?

• she has come through a serious illness

• a report has just come through

• the call came through in five minutes

(amer., slang) klare brasene, greie biffen stille opp

• she came through for him

come to komme (frem) til, nå

• he came to the conclusion that he would give her the money after all

komme for å

• he has come here to work

• it comes to me that...

• the idea just came to me

kvikne til hende, skje

• no harm will come to you

• whatever are we coming to

• I hope he gets what's coming to him

• he had it coming to him

( om arv e.l.) tilfalle)

• come to the throne

komme på, beløpe seg til

• it came to £100

• how much does it come to

føre\/lede til, bli av

• will your plans come to anything?

• come to nothing

• the journey came to nothing

• he will never come to much

• don't let it come to that!

• it comes to the same (thing)

gjelde, dreie seg om, innebære

• when it comes to small children

• when it comes (down) to it

• when it comes to making a decision

( sjøfart) ankre opp, stanse ( sjøfart) loffe (til vinden)

come to any good bli noe av noen

• he will never come to any good

• it will never come to any good

come to be hende, skje, ha seg at

• how did you come to be there that day?

come to grips with komme i håndgemeng med

come to know lære å kjenne

• when you come to know them better

come to life se ➢ life

come to oneself komme til seg selv, komme til bevissthet

come to that for den saks skyld, forresten, egentlig, i grunnen, for så vidt

• it was quite a large sum, come to that

come to think of it ved nærmere ettertanke, når man tenker nærmere over det

• it was rather stupid of him, when you come to think of it

come under komme inn under, være underlagt, falle\/høre inn under, stå under, sortere under

• what heading does this come under?

• come under someone's influence

• the book came under severe criticism

come under the hammer se ➢ hammer, 1

come undone gå opp, springe opp gå galt, slå feil

come unsewn gå opp i sømmen

come unstuck ( slang) gå galt, slå feil

come up komme opp, dukke opp

• see you on Friday if nothing comes up

( om planter) komme frem, dukke opp ( om vind) blåse (opp)

• a storm is coming up

komme opp

• come up to London

• come up to Cambridge

tas i bruk, komme i bruk komme på tale, komme opp, bli tatt opp, bli aktuell

• come up for discussion

• his case is coming up tomorrow

gå ut med gevinst

• my lottery ticket came up

( sjøfart) holde opp mot vinden

come up! ( tilrop til hest) hypp!, kom igjen! bli

• the shirt comes up white with Ariel

come up against støte på, stilles overfor

• come up against a difficulty

come up in the world komme seg frem her i verden, gjøre det bra

come upon overfalle (tilfeldig) støte på, komme over, treffe på bli grepet av, bli slått av at, få for seg

• fear came upon us

• it came upon him that...

være til byrde

come upon the parish se ➢ parish, 1

come up the hard way se ➢ way, 1

come up to nå\/rekke til

• come up to the shoulders

• come up to the expectations

• her work doesn't come up to yours

komme bort til

• he came up to me and asked me if I wanted a fag

come up with komme med, foreslå

• come up with a brilliant suggestion

come what may hva som enn skjer, komme hva som komme vil

easy come, easy go det som kommer lett, forsvinner lett

first come first served den som kommer først til møllen, får først male

have something coming to one vente seg noe (særlig noe negativt), få som fortjent, ha seg selv å takke for

• boy, has she got a surprise coming to her!

how come hvordan har det seg, hvorfor

I don't know whether I'm coming or going jeg vet snart verken ut eller inn

to come kommende, blivende

• that lady over there is his wife to come

• in days\/years to come

• for a year to come

when it comes down to it når alt kommer til alt

1) (an opening or passageway: This is the way in/out; There's no way through.) vei

2) (a route, direction etc: Which way shall we go?; Which is the way to Princes Street?; His house is on the way from here to the school; Will you be able to find your/the way to my house?; Your house is on my way home; The errand took me out of my way; a motorway.) vei, retning

3) (used in the names of roads: His address is 21 Melville Way.) vei

4) (a distance: It's a long way to the school; The nearest shops are only a short way away.) avstand

5) (a method or manner: What is the easiest way to write a book?; I know a good way of doing it; He's got a funny way of talking; This is the quickest way to chop onions.) metode, måte, skikk

6) (an aspect or side of something: In some ways this job is quite difficult; In a way I feel sorry for him.) måte

7) (a characteristic of behaviour; a habit: He has some rather unpleasant ways.) vane

8) (used with many verbs to give the idea of progressing or moving: He pushed his way through the crowd; They soon ate their way through the food.) (bane) vei; gjennom; (gi) etter

- wayfarer

fart

måte

retning

vis

subst. \/weɪ\/

1) ( om retning) vei

• can you tell me the way to the mall?

• he lost it on his way to London

• this way, please

2) utvei, råd, mulighet, løsning

• there must be a way

3) ( fremgangsmåte) måte, vis

• do you know the right way to do this?

• in that way we can help you

• do it your own way!

• I'm just made that way

• I don't like the way she smiles

4) vis, måte, henseende

• she's a clever woman in several ways

5) ( gammeldags) vei, sti

• take the way across the field

6) ( personlig egenskap) vesen, måte å være på, atferd

• it is not his way to be mean

7) ( gammeldags) bransje, fag, område

• they're in the oil way

8) (sjøfart, gammeldags) fart

• we are gathering way

9) (etter stedsnavn, hverdagslig) -traktene

• he moved somewhere London way

allow somebody his\/her own way la noen få det som han\/hun vil

all the way ( også overført) hele veien, for alle penga, helt

• I'm with you all the way

• we drove all the way to Texas

any way hvilken som helst vei, (til) hvilken som helst retning (på) hvilken som helst måte i alle tilfeller, uansett, likevel

• I will do it any way

ask the\/one's way spørre om veien, spørre seg frem

be by the way ( om kommentar eller bemerkning) mangle betydning, ikke vedkomme sammenhengen

beg one's way tigge seg frem

be in a way about something være opprørt over noe

• he was quite in a way about his son's behaviour

be in the way of være i veien for

be on the way være på vei

• be on the way of doing something

be on the way in\/out (hverdagslig, om moter og trender) være på vei inn\/ut, begynne å bli populær(t)\/upopulær(t), begynne å bli moderne\/umoderne

• platform shoes are on the way out again

be under way være i gang, være underveis, gjøre fremskritt ( sjøfart) i fart

be well on the\/one's way være et godt stykke på vei ( overført) være på god vei

• he's well on his way to stardom

borrow one's way låne seg frem

by a long way ( overført) langt på vei

• your work is better than his by a long way

by the way ( gammeldags) nær veien, ved veien, inntil veien

• he lives by the way

i forbifarten forresten, apropos, forøvrig

• by the way, do you know if she's at home today?

by way of via, over, gjennom

• we're going by way of London

som, til

• she said that by way of an explanation

• he nodded by way of an answer

for å, i den hensikt å

• they've come here by way of finding the truth

clear the way bane vei, gi plass

clear the way! ut av veien!, unna vei!

come a long way komme langveisfra ( overført) nå langt

• she's come a long way

come somebody's way komme på noens trakter

• visit me if you come my way

• if a great fortune should come my way, I would leave this godforsaken place

come up the hard way gå den lange veien, arbeide seg opp fra ingenting

committee of ways and means se ➢ committee

cut one's way bane seg vei

down our way ( hverdagslig) nede hos oss, hjemme hos oss, i våre trakter, der vi kommer fra

each way eller both ways ( hesteveddeløp)

forklaring: holde på en hest som vinner eller på plassering

• I put a pound on a horse each way

hver vei

• the carpet is ten feet each way

either way begge veier fra eller til, uansett

• I can't advise you either way

• it was wrong either way

every which way (amer.) alle veier

• the papers flew every which way

alle midler, alle måter

• we tried every which way

fall somebody's way komme noen til del, komme noen til gode

feel one's way forsøke seg frem, føle seg for\/frem

fight one's way ( også overført) kjempe seg frem, slå seg gjennom, slå seg frem, bryte seg vei

• he fought his way through the crowd

• she fought her way back to life

find a\/some way ( overført) finne (på) en utvei, finne en løsning, finne på noe

fumble one's way famle seg frem, famle etter veien

get into the way of venne seg til, sette seg inn i

• it's easy once you get into the way of it

• he got into the way of living beyond his means

get one's way få viljen sin

get one's way with (få lov til å) ha sex med

get out of someone's way ( også overført) holde seg unna noen, ikke stå i veien for noen

• she was angry with me, so I got out of her way

get something out of the way bli kvitt noe, kvitte seg med noe, rydde noe av veien

• they got the problem out of the way

get under way komme i gang, få i gang ( sjøfart) komme i sig

go a great way with somebody bety mye for noen ha stor innflytelse hos noen

go all the way løpe linen ut, ta steget fullt ut samtykke helt og holdent ( hverdagslig) ha sex (med noen)

go a long way eller go a great way eller go far ( også overført) gå langt rekke langt, være drøy bidra sterkt

• this will go a long way in overcoming the difficulties

• it'll go a long way to help the area

go a long way round gå en skikkelig omvei

go\/take one's own way ( overført) gå sin egen vei, handle etter eget hode

go one's way ( litterært) gå sin vei

go out of one's way ta en omvei, gjøre en avstikker

• I hope it won't take you out of your way

( overført) gjøre seg ekstra besvær, virkelig anstrenge seg

• he went out of his way to help me

• he went out of his way to be rude

go over in a big way slå voldsomt an, gjøre enorm suksess

go someone's way gå bra for noen, gå i noens favør

• everything went my way last year

gå samme vei som noen

• are you going my way?

go the right way about it gripe saken riktig an, begynne i riktig ende

go the right way to work gripe saken riktig an

go the way of all flesh eller go the way of all the earth eller go the way of nature gå all kjødets gang, vandre heden, forgå, gå til grunne, dø

have a way of ha en tendens til å, pleie å

• he has a way of interrupting people

have a way with something\/someone ha et (godt) lag med noe\/noen, ha tekke

• she has a way with horses

• he has a way with children

• he has a way with women

have (it) one's own way eller have one's way få det som man vil, bestemme selv, få viljen sin

• have it your own way!

• let him have his own way

• if I had my way...

• let it have its way

have it both ways få både i pose og sekk

• you can't have it both ways

have way on ( sjøfart) ha (god) fart

hold\/keep one's way gå på, fortsette

in all ways på alle vis, i alle henseender, på alle (mulige) måter

in any way på noe vis

• can I help you in any way?

på en hvilken som helst måte

in a way på sett og vis, på en måte

• in a way I feel quite lucky

in a small way i liten skala\/målestokk

in no way ikke i det hele tatt, på ingen måte

• it's in no way inferior

in one way på sett og vis, på en måte

in some ways på sett og vis, på en måte

in the way i veien ( gammeldags) i nærheten

in the way of ( overført) i form av, med hensyn til, av

• everything there was in the way of food

• what shall we give her in the way of a present?

• something in the way of that

in this way på denne måten

it cuts both ways ( overført) det er på både godt og vondt, det er et tveegget sverd, det går i begge retninger, det slår begge veier

keep out of someone's way ( overført) gå ut av veien for noen, holde seg ute av veien for noen, holde seg unna noen

know one's way about kjenne til veiene, være bra orientert kunne klare seg ha rede på saker og ting

lead the way (gå foran og) vise veien

learn (something) the hard way arbeide seg opp fra bunnen, lære (noe) av erfaring, måtte slite for noe

light somebody the way ( gammeldags) lyse veien for noen

a little goes a long way det skal ikke så mye til, det er drøyt

live in a large\/small way leve flott\/enkelt

• with her salary they can afford to live in a large way

the longest way round is the nearest way home den korteste veien er ikke alltid den raskeste

look the other way eller look another way se en annen vei, se bort, vende seg bort

lose the\/one's way gå (seg) vill, kjøre (seg) bort

lose way ( sjøfart) miste fart

make one's own way slå seg frem på egen hånd

make one's way ( også overført) bane seg frem, ta seg frem, komme seg frem

• he made his way through the crowd

• she has made her way in the world

make way gi plass, gå ut av veien, flytte seg ( sjøfart) gjøre fart, få fart

make way for gi plass til, gå ut av veien for, flytte seg for

navigate one's way manøvrere seg (frem)

not by a long way ikke på langt nær

• he is not the best solicitor in town, not by a long way

not know which way to turn ikke vite hva man skal ta seg til, ikke vite hvor man skal ta veien, ikke vite verken ut eller inn

• when I lost my job last year, I didn't know which way to turn

no two ways about it ingen tvil om den saken

• there are no two ways about it

no way! ( hverdagslig) aldri i livet! det er ikke sant!, du tuller!

one way or another\/the other eller some way or other på en eller annen måte, på ett eller annet vis

• he will succeed one way or another

the other way (a)round eller the other way about omvendt, tvert om

• Adam didn't kiss Sue. It was the other way round. She kissed Adam.

out of the way bort, unna, utenfor rekkevidde

• it's out of the way now

• you keep out of the way

avsides uvanlig, original (amer.) upassende, malplassert

over the way på den andre siden (av gaten), midt i mot

pay one's (own) way betale for seg, gjøre opp for seg være lønnsom, bære seg

push one's way trenge seg frem ( overført) slå seg frem, albue seg frem

put oneself out of the way (for somebody) gjøre seg umak (for noens skyld), anstrenge seg (for noens skyld)

put somebody in the way of something skaffe noen noe, hjelpe noen med noe, gi noen sjansen til noe

• I'll put you in the way of a good job

put somebody out of the way bli kvitt noen, kvitte seg med noen, rydde noen av veien

• she put him out of the way

put something in the way of someone\/something ( også overført) legge hindringer i noens vei, forhindre noe

• I know I put something in the way of Sam's career opportunities when I refused to promote him

see somebody on his\/her way følge noen (på veien), følge noen ut

set\/put somebody on his\/her way følge noen et stykke på vei(en)

stand in somebody's way ( også overført) stå i veien for noen, blokkere noen

start someone on the way hjelpe noen i gang (med noe), følge noen et stykke på vei(en)

• it was getting dark, so he started me on the way

take one's way ta veien, begi seg

that's the way it is sånn er livet, slik er det bare

this way and that hit og dit

thumb one's way reise på tommelen, haike

up someone's way ( hverdagslig) oppe hos noen, hjemme hos noen, i noens trakter

• they rarely come up our way

way! eller yes way! (slang, som svar på uttrykket no way!) jeg tuller ikke!, det er sant!

way in inngang, vei inn

way of life livsstil, livsførsel, levesett

• the American way of life is at stake

way of living levesett, levemåte

the way of the Cross ( religion) Via dolorosa (veien Jesus gikk til Golgata der han ble korsfestet) forklaring: billedserie med fjorten stasjoner som skildrer Via dolorosa ( overført) en kristens lidelse og selvoppofrelse

way out utgang, vei ut

• which is the way out?

( overført) utvei

ways se ➢ ways

ways and means pengemidler, ressurser ( parlamentarisk) måte (å skaffe seg penger på)

way to go! (amer., hverdagslig) bra gjort!, kjempebra!, slik skal det gjøres!, sånn ja!

whichever way you look at it hvordan man enn ser på det, hvordan man enn snur og vender på det

work one's way arbeide seg frem, bane seg vei

• they worked their way through the jungle

work one's way into something trykke\/presse seg inn i noe

• he worked his way into the tiny car

work one's way up arbeide seg opp, gjøre karriere

the wrong way round feil vei, bak frem

• the little girl put her hat on the wrong way round

adv. \/weɪ\/ eller away

1) langt, høyt, veldig

• we met way back in the eighties

• it's way over my head

• it went way up

2) (amer.) altfor

• he was driving way too fast

the way ( irsk) slik at, sånn at, for å

• I left early the way I would avoid the traffic

way above ( også overført) skyhøyt over, langt over

• your demands are way above what I can accept

way back when ( hverdagslig) (for) lenge, lenge siden

• I remember her from school, but that was way back when

way cool! råbra!

• the bike is way cool!

1) (to look after or supervise (eg a child): mind the baby.) passe (på), ta seg av, se etter

2) (to be upset by; to object to: You must try not to mind when he criticizes your work.) bry seg om, ta seg nær av

3) (to be careful of: Mind (= be careful not to trip over) the step!) passe på, se opp for

4) (to pay attention to or obey: You should mind your parents' words/advice.) rette seg etter, adlyde, lystre

- - minded

ense

forstand

intellekt

sjel

ånd

subst. \/maɪnd\/

1) sinn

2) sjel, ånd

3) sinn, sinnelag, gemytt, ånd

4) innstilling, tankegang, holdning, mentalitet, legning

• a reactionary mind

5) minne, hukommelse, erindring, husk, tanker

6) konsentrasjon, oppmerksomhet, fokus(ering)

7) mening, holdning, oppfatning, tanke, vurdering

8) lyst, hensikt, tilbøyelighet

9) sjelsliv, psyke

10) vilje

11) intellekt, forstand, hjerne

12) ( om person) hjerne, intellekt, personlighet, ånd, begavelse

• great minds

• he has a brilliant mind

13) ( romersk-katolsk) minnegudstjeneste, sjelemesse

absence of mind åndsfraværelse

absent from one's mind ute av tankene

• it was never absent from his mind

apply one's mind to arbeide iherdig med

at the back of one's mind i tankene, i bakhodet

• what's at the back of your mind?

bear\/have\/keep in mind tenke på ta hensyn til, ta i betraktning huske på

• it must be borne in mind that

blow someone's mind ( hverdagslig) overvelde noen, imponere noen, gjøre noen målløs

bring\/call to mind vekke minner om, få en til å tenke på, gjenkalle

broaden somebody's mind utvide noens horisont

change one's mind skifte mening, ombestemme seg

come to mind komme på

• nothing comes to mind

cross one's mind ( om tanke) streife en, slå en

a dirty mind skitten fantasi, skitten tankegang

dismiss something from one's mind slå noe fra seg, slå noe ut av hodet, slutte å tenke på noe

enter one's mind falle en inn

• it never entered my mind

follow one's own mind følge sitt eget hode

frame of mind se ➢ frame

get something off one's mind få noe ut av hodet, få noe ut av tankene

give one's mind to samle oppmerksomheten om, konsentrere seg om, fokusere på

give somebody a piece of one's mind eller let somebody know one's mind eller tell somebody one's mind si noen et par sannhetsord, lese noen teksten gi noen en overhaling, skjelle noen huden full

go out of one's mind gå fra vettet, gå fra forstanden

great minds think alike ( spøkefullt) to sjeler én tanke

have a good mind to eller have a great mind to eller have half a mind to ( særlig om trusler) ha lyst til, være fristet til

have a mind of one's own kunne tenke selvstendig, kunne handle selvstendig

have an open mind ha et åpent sinn, være fordomsfri

have an unbalanced mind eller be unbalanced in mind være sinnsforvirret, være (psykisk) forstyrret

have in mind ha i tankene, tenke seg, forestille seg

• what did you have in mind?

have no mind to ikke ha lyst til

have something on one's mind gå og tenke på noe, gå og være bekymret for noe

inferior minds laverestående personligheter

be in the mind være i humør, være i stemning, ha lyst

in mind and body i kropp og sjel

in one's mind's eye for sitt indre blikk, i tankene, i fantasien

in one's right mind eller of sound mind ved sine fulle fem

be in\/of two minds være tvilrådig, være i tvil

keep one's mind on something konsentrere seg om noe

be kept in mind of alltid bli minnet om

know one's own mind vite hva man vil

a lucid mind et klart sinn

make up one's mind bestemme seg, ta en avgjørelse

• she made up her mind to do something about it

make up one's mind for something bestemme seg for noe

make up one's mind that bli enig med seg selv om at

make up one's mind to something avfinne seg med noe \/ finne seg i noe

mind and matter ånd og materie

mind over matter åndens seier over materien, viljesakt, viljeshandling

• the fact that he played was mind over matter

month's mind ( romerk-katolsk) forklaring: sjelemesse som holdes en måned etter en persons død eller begravelse

of one mind enige, av samme mening, av samme oppfatning

be of someone's mind dele noens oppfatning, være enig med noen

only in one's mind bare i fantasien

out of one's mind riv ruskende gal, fullstendig sprø, (ha gått) fra vettet, (ha gått) fra forstanden

out of sight, out of mind ute av øye, ute av sinn

pass out of mind gå i glemme, gå i glemmeboken, bli glemt

peace of mind sjelefred, ro i sinnet

petty minds trangsynte sjeler

presence of mind åndsnærvær, åndsnærværelse

put in mind of minne om, få til å tenke på

• he puts me in mind of

put something into one's mind få til å tenke på noe

• whatever put that into your mind?

put something out of one's mind slå fra seg noe, la være å tenke på noe

read somebody's mind lese noens tanker

run one's mind over things tenke gjennom sakene

set one's mind on something være oppsatt på noe, være fast besluttet på noe

set\/put one's mind to something gå inn for noe, virkelig konsentrere seg om noe

speak one's mind si sin mening rett ut, ta bladet fra munnen

state of mind sinnsstemning, sinnelag

strength of mind sinnsstyrke, sjelsstyrke

take somebody's mind off something få noen til å glemme noe, lede noens oppmerksomhet over på noe annet

time out of mind lenger enn noen kan huske

to my mind etter min mening, slik jeg vurderer det

turn someone's mind to vende noens oppmerksomhet mot

turn something over in one's mind gruble på noe, tenke over noe

unburden one's mind lette sitt hjerte

a weight\/load off someone's mind en stor lettelse for noen

verb \/maɪnd\/

1) passe (på), sørge for, se til, huske på, ikke glemme

• mind you are in time!

• mind you write!

• mind you don't forget!

• mind that she is kept quiet!

• you had better mind what you say

2) vokte seg for, se opp for, passe seg for

• mind the dog!

• mind the step!

• mind you don't fall!

• mind what you are doing!

3) passe, passe på

• mind a shop

• mind children

4) ( spesielt i nektelser og spørsmål) bry seg om, feste seg ved, bekymre seg for, tenke på, ta notis av, ense, vøre

• I don't mind...

• you must not mind what he says

5) ha noe imot

• do you mind my smoking?

• don't mind my asking, but...

• would you mind shutting the window?

6) (amer., irsk) lystre, lyde, følge, rette seg etter

7) ( dialekt) huske

8) ( gammeldags) påminne

don't mind me! ( også spøkefullt) ikke bry deg om meg!, ikke la meg forstyrre deg!

I do mind det har jeg virkelig noe imot

I don't mind gjerne for meg, det gjør meg ingenting, det har jeg ingenting imot

I don't mind if I do ( hverdagslig) jeg sier ikke nei takk

mind eller mind you husk (det), vel å merke, så vidt du vet det

• mind you, this is strictly between ourselves

• I have no objection, mind (you), but others may have

• it's not the first time, mind you!

mind about something\/somebody bry seg om noe\/noen

• never mind (about) him!

mind how you go! vær forsiktig!, se deg for!

mind one's P's and Q's ( hverdagslig) holde tunga rett i munnen, passe på sin egen oppførsel

mind your eye! ( hverdagslig) se opp!, pass på!

mind your head! pass hodet!, se opp!

mind your own business! ( hverdagslig) pass dine egne saker!

never mind! det spiller ingen rolle!, det gjør ingenting!, ikke bry deg om det!, blås i det!

• never mind the cost!

• never mind putting on your gloves

det angår ikke deg!, det skal du ikke bry deg om!

never you mind! det skal du ikke tenke på!, det skal du ikke bry deg om!

1) (to receive or obtain: I got a letter this morning.) få

2) (to bring or buy: Please get me some food.) bringe, hente, kjøpe, skaffe

3) (to (manage to) move, go, take, put etc: He couldn't get across the river; I got the book down from the shelf.) bevege seg, komme, rekke, ta, legge

4) (to cause to be in a certain condition etc: You'll get me into trouble.) få til å, sørge for at

5) (to become: You're getting old.) bli

6) (to persuade: I'll try to get him to go.) få til å, overtale

7) (to arrive: When did they get home?) (an)komme

8) (to succeed (in doing) or to happen (to do) something: I'll soon get to know the neighbours; I got the book read last night.) få, lære å

9) (to catch (a disease etc): She got measles last week.) få

10) (to catch (someone): The police will soon get the thief.) få tak i, fange

11) (to understand: I didn't get the point of his story.) skjønne/få tak i poenget

•

- getaway

bli

få

hente

subst. \/ɡet\/

1) ( foreldet om dyr) avkom

2) (brit., hverdagslig) tosk, idiot

3) (austr., newzealandsk, hverdagslig) flukt

• he had to do a get after killing his wife

get up and go ( hverdagslig) ambisjon, initiativ

verb ( got - got, også gotten) \/ɡet\/

1) få, motta

2) skaffe seg

3) (om sykdom, lidelse) pådra seg, få

• I got a sudden pain in my left foot

4) ( om fordeler e.l.) oppnå, få

• the refugees need all the help they can get

5) hente, skaffe til veie

• will you get me a drink, please?

6) finne, få, ha (på et gitt sted eller i en gitt situasjon)

• for someone used to the weather we get in Norway, it shouldn't be too bad

7) ( om transportmidler) ta, kjøre med, rekke, nå

• you'll have to get a taxi if you don't get the bus

8) ( matematikk) få

• what do you get if you subtract sixteen from twenty-eight?

9) ( som reaksjon på ringesignal) åpne (døren), ta (telefonen)

10) bli

• she got extremely worried when she heard the news

• the kittens got drowned

11) få sjanse til, få anledning til

• Claire thought she'd never get to go to Italy

12) ( om transportmidler) komme, ankomme

• what time does the plane get here?

13) ( om situasjoner) få opp i, sette

• my curiosity often gets me into trouble

14) komme (fra et sted til et annet), komme seg

• get out of my dreams and into my car

15) anholde, ta til fange

• the law will get you one of these days

16) treffe, slå

• you got me right in the eye!

17) ( hverdagslig) straffe, skade, drepe

• my big brother will get you for this!

18) ( hverdagslig) irritere, plage

• it is the monotony that really gets me

19) ( hverdagslig) more

• the jokes she tells really get me

20) ( overført) sette fast, overrumple

• you have got me now, I have no idea what to say or do

21) forstå

• what does it mean? I just don't get it

22) ( gammeldags) tilegne seg, lære

• the knowledge that is gotten at school one soon forgets

for getting on ( om tid) i nærmere, i bortimot

• he has been there for getting on five years

get about sette i gang med

• let's get about the job

• he's getting about a good deal

• buses make it easier to get about

( om pasient) være oppe ( om rykte) komme ut, spre seg

get above oneself ( hverdagslig) briske seg, være brautende, bli høy på pæra

get abroad ( om rykte) komme ut, spre seg

get across (to) ( hverdagslig) gå inn (hos), gå hjem (blant), finne gehør (hos), nå frem (til)

• their ideas never got across to others

irritere, forarge, ergre

• his interference got across her

get across the footlights ( teater) nå frem til publikum

get across with komme på kant med

get ahead gjøre suksess, ha fremgang, komme seg frem

get ahead of gå forbi, komme forbi, passere

get along klare seg, overleve

• we can't get along without money

komme videre, komme fremover, gjøre fremskritt gå (sin vei)

• I must be getting along

• get along with you!

(spesielt amer.) komme overens, trives sammen, være venner

get along! (spesielt britisk, hverdagslig) gi deg, da!, slapp av!

get at få tak i, nå, skaffe

• it's locked up and I can't get at it

• just let me get at him

forstå

• get at the meaning

• get at the truth

sikte til, mene, insinuere, hinte om

• who are you getting at?

• what are you getting at?

( hverdagslig) bestikke, kjøpe

• the witness had been got at

(britisk, hverdagslig) hakke på, trakassere

• he was getting at me all the time

get at it! ( hverdagslig) sett i gang!

get away (from) komme seg vekk (fra), dra (fra), slippe fra, komme fra

• did you manage to get away this Easter?

slippe unna (fra), rømme, unnslippe (fra), stikke av (fra)

• there's no getting away from the fact that...

get away with ( hverdagslig) lykkes med, hale i land, gå fri, vri seg unna, slippe unna med

• the charming young man could probably get away with murder

get away with you! ( hverdagslig) sludder!, tøv!, ikke tull!

get back få igjen, få tilbake, skaffe tilbake

• get one's money back

• I'll get it back for you

get back at somebody eller get one's own back on somebody ( hverdagslig) ta revansje over noen, hevne seg på noen, gjøre gjengjeld overfor noen

get before komme før

get behind komme etter forstå, komme på, komme bak

• get behind the scenes

get busy ( hverdagslig) sette i gang

get by komme (seg) forbi

• I can't get by the queue

klare seg, passere, duge

• he can't get by without her

• can I get by in these clothes?

get by someone with something narre noen til å tro noe

• he won't get by me with a story like that

get cracking ( hverdagslig) begynne

get down (amer., slang, gambling) legge pengene på bordet

• everybody get down so we can get started

(eksamen, prøve) skjerpe seg, gjøre det godt

• you gotta get down and start studying to pass that test

(amer., slang, vulgært) ha samleie

• I can't relate to a guy who's only interested in getting down every time we meet

få ned, få i seg

• he couldn't get the medicine down

notere, skrive ned

• did you get the conversation down?

bli lei seg, slite på, tynge

• worries get you down

• don't let it get you down

gå av, gå ned, stige av, stige ned, gå fra bordet

• he got down from his horse

• he got down on the ground

(amer., hverdagslig) slå seg løs på dansegulvet

• get down and party!

get down on (amer., slang) gi inn

• she's gonna get down on you for what you did yesterday

get down on one's knees se ➢ knee, 1

get down to begynne, sette i gang med

• let's get down to business

get down to the facts se ➢ fact

get forward komme fremover, gå fremover, gjøre fremskritt, komme seg frem (i verden), gå på

get home ( hverdagslig) gjøre inntrykk

get going komme i gang, dra av gårde

get his\/hers etc. få som fortjent ( hverdagslig) bli drept

get in få inn, ta inn, få under tak, hente inn

• get in the harvest

• get in the washing

innkassere

• get in money

sette inn

• get in a blow

føye til, ta med, få med

• get in a few extra lines

få hjem, få i hus

• get in more wine for Christmas

( hverdagslig) rekke, ha tid til

• get in some study

• the train got in on time

• I got in through the window

( sport) komme i mål ( om politisk parti eller politiker) komme inn, bli innvalgt

• he got in for Chester

( sjøfart) komme på kloss hold av

get in on komme inn i, få et ben innenfor

• she got in on a very exciting project

get into ( om transportmiddel) gå inn i, sette seg inn i

• she got into the car

( om klær) komme i, få på seg ( om situasjon) havne i, dumpe opp i

• he would always get into trouble

• you'll soon get into the work

( overført) bli tent på, bli bitt av

• my mother has got into landscape painting

• the pain got into his joints

( om følelser) påvirke, styre, komme over

• I don't know what's got into you

get into a rage se ➢ rage, 1

get in with komme sammen med, bli kjent med, gjøre seg til venns med

• he got in with influential people

• he got in with a bad crowd

get it badly eller get it bad ( hverdagslig) være blindt forelsket, være helt på trynet forelsket

• he's got it badly this time

get it done with bli ferdig med noe, få unna noe, få noe unnagjort

get it in the neck se ➢ neck, 1

get it off (slang, vulgært) la det gå for en, få utløsning

• he was no fun in bed, he got it off before we'd even started

get it together ( hverdagslig) få ting til å fungere, lykkes med livet

get lost bli borte, gå seg bort

• get lost!

get off få av (seg), få opp, få løs, ta av (seg), ta opp

• I can't get the lid off

• get one's clothes off

sende av gårde, få av gårde

• get the children off to school

få til å sovne

• get the baby off (to sleep)

• a clever barrister may get you off

• he got off lightly

bli ferdig med, forlate

• they got off the subject

dra, komme seg av gårde, starte

• we got off early

gå av, stige av

• he got off the train

• can you tell me where to get off?

• get off the grass

• get off a treaty

gi opp

• this is where I get off

get off (on something) (amer., slang) nyte (noe), digge (noe), bli tilfredsstilt (av noe)

• can you believe it, back in the '80s I used to get off on this kind of music

(narkotika, slang) ruse seg (på noe), få rus (av noe)

• they said it was a blast to get off on that new drug everyone's talking about

(amer., om jazzmusiker) foreta en vellykket improvisasjon

get off it! kutt ut!, hold opp!

get off on the right\/wrong foot se ➢ foot, 1

get something off one's chest se ➢ chest, 1

get off somebody's back se ➢ back, 1

get off to bed se ➢ bed, 1

get off to sleep se ➢ sleep, 1

get off with ( hverdagslig) bli kjent med, stå i med

• he gets off with a young girl

(britisk, hverdagslig) ha sex, ligge med

get off work se ➢ work, 1

get on få på, sette på

• I can't get the lid on

( om klær) ta på seg, få på seg

• I got my coat on

øke, sette opp anspore, inspirere, spore

• the new teacher is good at getting his pupils on

( om transportmidler) gå på, komme på, stige på, sette seg på

• he got on the train

• he got on his bicycle

• we couldn't get on because of the snow

• how is he getting on?

( om arbeid) gå fremover, gå unna

• how is work getting on?

• get on or get out!

komme overens, trives sammen

• we get on well (together)

bli eldre

• my parents are getting on a bit

get one's act together se ➢ act, 1

get oneself together skjerpe seg, ta seg sammen

get oneself up pynte seg, kle seg opp, gjøre seg fin

• she was beautifully got up

get one's mad up\/out ( slang) bli sint

get on like a house on fire se ➢ house, 1

get (up) on one's feet se ➢ foot, 1

get on one's nerves se ➢ nerve, 1

get one's own back kunne hevde seg, kunne måle seg med noen

get on to komme med

• he couldn't get on to the bus

( om telefon) få tak i, få snakke med

• I got on to his secretary

( hverdagslig) fatte, forstå

• I didn't get on to what he said

gjennomskue

• they are getting on to him at last

merke, få greie på ( spesielt britisk) ta kontakt med

get on with ( om arbeid) gå fremover, gå unna

• how is work getting on?

fortsette, holde på med, sysle med

• the children got on with it quietly

get on (with it)! skynd deg!, fort deg!

get out få frem

• he got out a few words

ta frem, hente frem

• he got out a bottle of wine

få ut, ta ut, få opp

• order one's car to be got out

gi ut, komme ut med

• they got out an anthology of poetry

( om plan e.l.) lage komme (seg) opp av, gå av komme ut, lekke ut

• the secret got out

( som interjeksjon) forsvinn, ut med deg ( som interjeksjon) sludder, tull

get out from under komme seg ut av knipen

get out of ( om transportmidler) gå av, gå ut av, komme ut av, stige ut av, slippe ut av

• get out of the train

komme (seg) unna, unnslippe, snike (seg) unna

• he tried to get out of his duties

• you must get out of that habit

• when he got out of the army

• get out of bed

get out of here! (spesielt amer.) gi deg!

get out of line være frempå, være frekk

get outside of ( slang) helle i seg (drikke), stappe i seg (mat)

• you've got outside of the lot!

( slang) fatte, forstå

get over komme over, gå over overvinne, komme over

• get over one's shyness

komme seg etter (sykdom e.l.) komme over, glemme

• get over somebody's rudeness

• you can't get over the fact that...

• they got over a long distance

get round eller get around omgå, komme utenom, komme forbi

• the company did some creative book-keeping to get round the law

• she tried to get round the responsibility

lure, narre, lokke, overtale

• she knows how to get round him

bli frisk, komme seg løse (et problem) reise rundt, røre på seg

get round to doing something få anledning til å gjøre noe, få tid til å gjøre noe, ha tiltak til

• I never get round to doing it

get shot\/shut of ( hverdagslig) bli kvitt

get someone sette noen fast

• you've got me there!

ta noen

• I'll get you!

• I got you!

• get him!

get someone back kjøre noen tilbake, følge noen hjem, passe på at noen kommer vel hjem

get someone down gjøre noen deprimert, ta motet fra noen

get someone going få noen i gang

get someone in (to do something) få noen hjem til seg (for å gjøre noe)

• they got a man in to fix the dishwasher

get someone into få noen inn i

• get someone into a firm

sette noen i, dra noen inn i, få noen til å havne i

• get someone into an awkward situation

• he got her into bad company

get someone\/something to do something få noen\/noe til å gjøre noe

• we must get him to come

• we must get the computer to work

• get him to do it

get something across to somebody få noen til å forstå gjøre lykke hos noen

get something done sørge for at noe blir gjort, få noe gjort

get something down notere, skrive noe ned (om mat, drikke) få noe ned, svelge unna

get something out (om ytring, publikasjon e.l.) få noe ut, utgi noe (britisk, om oppgave eller problem) lykkes med

get something out of få noe ut av, sko seg på, oppnå

• he obviously thought he was going to get something out of our friendship

get something out of somebody lokke noe ut av noen

get something over ( om idé e.l.) formidle

get something over with få noe unnagjort

get something sorted out få noe gjort, ordne opp i noe

• you'll have to get that sorted out now

get straight ( hverdagslig) ordne i rekkefølge

• in this case, it is important to get the facts straight

• get this straight!

get stuck into ( slang) begynne jobbe intenst

get the best\/worst of somebody få frem det beste\/verste i noen

get thee behind me, Satan ( bibelsk) vik fra meg, Satan

get there komme seg dit, nå sitt mål, lykkes

• we'll get there in the end

get through få gjennom, drive gjennom

• get a bill through Parliament

• get a pupil through an examination

gå gjennom, komme (seg) igjennom, bli ferdig med, greie, avslutte

• he got through his examination

• the bill got through Parliament

( kommunikasjon) komme frem

• I don't know where she is, I've been trying to get through to her all day

bruke opp, kvitte seg med

• he got through all his money

( om tid) fordrive (amer.) skaffe, fikse ( spesielt britisk) bruke opp, forbruke, komme igjennom

• the family get through ten pints of milk every day

( overført) nå frem til, få kontakt

• no one seems to be able to get through to the child

get through with bli ferdig med, avslutte, hale i land

get through to nå frem til, komme innpå

get to bli etter hvert, lære seg å

• I got to like him

komme (frem) til, nå

• get to bed

komme i gang med

• get to talking

• let's get to work

begynne å spise gå noen på nervene

• you're really beginning to get to me

( hverdagslig) gjøre inntrykk

• she's getting annoyed - at least we're getting to her

get to be bli (etter hvert)

• they got to be friends

get together få sammen, samle (sammen), samles, treffes, møtes

• get a team together

• let's get together sometime

(amer.) være enige, enes ordne (opp), sette i stand, rydde

• get the house together

get to know få vite, få greie på

• how did you get to know it?

bli kjent med

• I got to know him in 1999

• I'm getting to know him by now

get to see treffe, ha mulighet til å treffe

• do you ever get to see him?

get under få kontroll over, få bukt med

• get the fire under control

get up få opp, få til å reise seg, løfte opp stå opp

• I always get up early in the morning

( som interjeksjon) opp med deg, reis deg stige til hest ordne, fikse, arrangere, ordne i stand, stille opp, få sammen

• Linda got up a party

• get up a football team

sette sammen, montere

• get up a machine

finne på, dikte opp

• it was all got up

utstyre

• the book was beautifully got up

• she got her hair up

( om teaterstykke) sette opp, iscenesette vaske og stryke

• I want this shirt got up

• get up an appetite

• get up steam

forbedre (helsen), opparbeide (følelser) tilegne seg, lære seg, lese seg til, lese seg opp på

• get up a subject for an exam

( om tap) ta igjen ( om vind eller bølger) tilta, bli kraftigere, øke på, friskne på

• the wind got up

øke, tilta, få fart

• the fire got up

(skog, kratt e.l.)

get up to komme til, nå frem til

• last time we got up to page 11

• we got up to the others

• he got up to mischief

get (out) while the getting's good ( hverdagslig) slutte mens leken er god, komme seg ut mens det ennå er mulig

• we decided to get out while the getting was good

get weaving ( slang) begynne

get with it ( slang) være med på ting

got up kunstig, tilgjort

have got ha, eie

• she has got a nice face

• I haven't got a cent

• what have you got?

have got to være nødt til, måtte

• I've got to go

what you see is what you get eller WYSIWYG ( hverdagslig) det blir ikke bedre enn som så den leveres i denne utførelsen ( EDB) det du ser (på skjermen) er det du får ut (som utskrift)

* * *

(er; var, várum or vórum; verit), v.

1) to be, exist; þeir menn vóru, er, there were men who;

2) to be, happen; þat var, at hón fór brott, so it was that she went away; en er váraði, var þar búskortr, there was scarcity in the household; hvat er henni, what is the matter with her! þat var einn dag, at, it happened one day that; kann (má) v., at, it is possible, it may be that;

3) to last; meðan þingit væri, while the Thing lasted;

4) láta e-n v., to leave one alone (lát mik v. ok ger mér ekki illt); bað hann láta v., begged him to leave it undone, not to do it;

5) to dwell, stay; hann bað hana vera í búð sinni, he asked her to stay in his booth; hann var á Höskuldsstöðum um nótt, he passed a night at H.;

6) with infin., hlymr var at heyra, a clattering was to be heard; þar var at sjá, there was to be seen; v. at gera e-t, to be doing a thing; kvað hann v. at telja silfr, said he was counting the money; denoting necessity, a thing about to happen, or to be done; nú er þeim út at ganga öllum, er leyft er, now all those must go out to whom leave is given; er nú eigi Kára at varast, now there is no need to beware of K.; nú er þar til máls at taka, at, now it is to be told that; nú er at segja frá Skamkatli, now we must tell of S.;

7) with a predicate (noun, a., or adv.); v. konungr, Jarl, biskup, to be king, earl, bishop; v. glaðr, sæll, hryggr, ungr, gamall, to be glad, happy, sad, young, old; v. vel, illa til e-s, to be well, ill-disposed towards one; þat er illa, it is sad; vera spakliga í heraði, to behave gently; orð kvað þá Vingi þats án veri, words which he had better not have said;

8) impers., e-m er varmt, heitt, kalt, one is warm, cold;

9) with past participles in passive sense; v. kallaðr, sagðr, tekinn, to be called, said, taken;

10) with preps., v. af e-u, to be off, out of (v. af klæðum); v. at e-u, to be busy at; verkmenn váru at arningu, they were ploughing; to be present (þar varstu at); ek var at ok vafk, I was about weaving; þeir höfðu verit at þrjú sumur, they had been busy at it for three summers; v. eptir, to be left, remain (A. kvazt vilja v. eptir ok hvílast); v. fyrir, to lead ( see fyrir); v. til, to exist; v. um, undir, see um, undir.

1) stay, sojourn; ef hann á sér í vá veru, if he has a corner to stay in;

2) comfort (slíkt er válaðs v.).

* * *

older form vesa, the verb substantive; pres. em, ert, er, pl. erum, eruð, eru: pret. var, vart (mod. varst), var, pl. váru or vóru; a obsolete óru occurs, Sæm. (once), Orkn. 426. l. 11, Nj. 81, Thom. 28, 90, 102, 116, 150, 196, Ísl. ii. 482: pres. subj. sé, sér (Vþm. 4, 7), sé; the older form is sjá, en ek sjá, Clem. 138. l. 14; at ek sjá, … ok sé mér eigi reiðr, 145, Fms. viii. 299, x. 384, xi. 124, Eg. 127; for the forms sják, sjákk, see below: the mod. forms are sé, sért, sér (eg sé, þú sért; s ert and ert make a rhyme in Pass. 34. 5): imperat. ver, vertú; see Gramm. p. xxiii: there also occurs a subj. pres. verir, veri, Sdm. 22, Ls. 54; þatz án veri, Am. 36; skósmiðr þú verir, Hm. 126, but rarely.

A. CHANGES AND FORMS.—Vera is an anomalous verb, which has undergone several changes:

I. by changing s to r; of the older form there occur, the infin. vesa, pres. es, pret. vas, vast (vastu), vas; pres. subj. vesi; imperat. ves, MS. 623. 25. l. 14, 645. 6l. l. 33, 677. 40. l. 38; vestu, 623. 25, Post. (Unger) 129. l. 27, 229. l. 12; vesum, Hom. (Arna-Magn. 237) p. 214. l. 8; pres. indic. 2nd pers. est, Glúm. 372; 3rd pers. es: but no traces remain of the older form in pret. plur. indic. and subj. (váru væri, never vásu væsi). Rhymes in poets and the spelling of the oldest extant poems shew that the s form alone existed in Icel. down to about the end of the 12th century, the time of Snorri Sturluson, when the modern forms crept in probably from Norway, for there the change seems to have taken place a century or so earlier; the old Norse vellums (written in Norway or by Norsemen) are distinguished from the Icel. by their constant use of the r: the phrase ‘at upp vesandi sólu’, in N. G. L. i. 4, being the only instance of the s form in all the Norse vellums. The earliest instances extant of a rhyme to the r form are, the Ht. of Rögnvald, earl of the Orkneys; he was a native of Norway, born about A. D. 1100, and the poem was composed about A. D. 1145; another instance is ‘vara, fara’ in Fms. vii. 185, in a poem about A. D. 1140, written by an Icelander who had lived in Norway the greater part of his life, the rhyme is therefore a Norwegianism. The first instance in an Icel. poem is in the Ht. of Snorri, A. D. 1222. Instances from poets, Hallfred, Sighvat, Arnórr, and coeval poets; vesa, vísi; sás með Sygna ræsi; þági vas sem þessum; vask til Róms í háska; vastu, kosta; vas fyrir Mikkjals- messu; nú es um verk þau er vísi; bráskat þat dægr háski: from A. D. 1100–1150, Geisli, Pd., etc., svás, ræsir; esat, risnu; vasa, tysvar; vestu. freistni; vestu, traustla: on the other hand, in the poem of earl Rögvald, vera, skera; gera, vera; var, skar (twice): from later Icel. poems it is sufficient to note, erðu, fyrðum; ertú, h jarta; verðú, f orðast, Leiðarv. etc. This may sometimes serve as a test, e. g. var ek nær viðr-eign þ eirra, Grett., and skap-kers saman vera, Gísl., are impossible in the mouth of poets of the early Saga time; the verses of both these Sagas are a later composition.

2. as to the spelling of the MSS.,—the oldest (the Arna-Magn. 677, the Eluc. 674, the Íb. etc.) use the s throughout: vellums of the next period, about A. D. 1200 (e. g. Arna-Magn. 623 and 645), use the later form sparingly, even the second hand in the Reykholts máldagi gives ‘es,’ not ‘er.’ Again, in the vellums of the middle of the 13th century, such as the Cod. Reg. of the Sæm., the Grág., and the Mork., the mod. spelling has entirely got the better of the old, and an ‘es’ only creeps in, as if unawares, from an older copy. Of the poetical literature, the Pd. alone has been preserved in a copy old enough to retain the s; all the rest have the modernised spelling, even in the rhymed syllables quoted above; such too is the case with the Cod. Reg. of the Sæm. Edda; but had that vellum been but fifty or sixty years older, the forms vesa, es, vas, etc. would now be the established spelling in Editions of these poems.

3. on Danish and Swedish Runic stones, the 3rd pers. pret. sing. is a word of frequent occurrence; the best Danish monuments have vas, e. g. ias vas farinn vestr, Thorsen 93 and 101 (on a stone of the reign of Sweyn, died A. D. 1014). In Sweden the great majority present the later form: the so-called Ingvar stones are chronologically certain, being of the middle of the 11th century (Ingvar died A. D. 1039); there we read, ‘vas’ (twice), ‘varinn’ (once), ‘var’ (thrice, being twice spelt with ᛦ, once with ᚱ): this shews that about this time in Sweden the later or more modern form had begun to be used, but that the old was still remembered.

II. suffixed personal pronoun or suffixed negation; em’k (tautologically ek em’k = I-am-I), emk, Ad. 1, Vþm. 8, Fms. xi. 91; ek emk, Mork. 89. l. 13, 104. l. 23, Clem. 136. l. 20, 138. l. 13; vask, I was, 133. l. 25, Mork. 89. l. 16; vark, Post. 225, v. l. 15; ek vark, Ls. 35; vestu, be thou, Clem. 129. l. 27; es þú, art thou, l. 30, 130. l. 11; sjá’k ( may I be), ek sják, Mork. 134; at sják, 189. l. 29; ek sják, Hbl. 9, Hkv. 1. 20; at ek gjarn sják, Stor.; with double kk, þó at ek sjákk, Mork. 89.

2. a medial form, erumk, erumz, or apocopated erum, Stor. 1, Ad. 16, Hkv. 1. 25, Korm. ch. 5. 2, Ls. 35, Bragi (see senna); leið erum-k fjöll, Edda (in a verse); várumk, were to me, Am. 78.

3. suff. neg. eru-mk-a, it is not to me, Stor. 17, Eg. (in a verse); emkat-ek, am I not I, i. e. I am not, Hbl. 34, Skm. 18, Ó. H. 192 (in a verse): er-at, es-at, or er-a, es-a, is not, passim; eru-ð, are not, Skv. 1. 42; ert-attu, thou art not, Vtkv.; vart-attu, thou wast not, Gs., Eg. (in a verse); veri-a, be not, Mork. 37. l. 8.

4. sá’s = sá es, that is, Hallfred (Fs. 95); svá’s = svá es, so is, Fms. vii. (in a verse).

III. the plur. eru when suffixed to words ending in r drops the initial e, and is suffixed; this spelling, which agrees with mod. Icel. pronunciation, was afterwards disused; þeir-ro, they are, Gm. 34; margir-ro, many are, Hkv. 2. 11; Æsir-ro, the Ases are, Vsp. 49; skildir-ro, shields are, 44; torogætir-ro, rare are, Korm. (in a verse); hverjar-ro, which are, Vþm. 48; langir-ro, long are, Gg.; tveir-ro, þrír-ro, fjórir-ro, two, three, four are, Edda 108; báðir-ro, both are, Mork. 169; hér-ro, here are, 234; þér-ro, ye are, MS. 686 B. 1; hryggvir-ro, id.; hver-ro, who are, Mork. 96; úvar-ro, wroth are, Gm. 53; værrom, vérrom, we are, Edda i. 526, Fms. x. 421; hverrtu [cp. North. E. wh’art’ou, lad] (hverrtú karl, who art thou, carle?), Frissb. 256. l. 8; ir-rot, ye are, Ó. H. 151.

IV. the pres. 1st pers. em [Engl. am] has changed into er (eg er, þú ert, hann er), making the 1st and 3rd pers. uniform; this new form appears in vellums about the end of the 13th century, but the word being usually abbreviated (ē = em, eͬ = er), it is often hard to distinguish. In the Icel. N. T. and in hymns the old ‘em’ still remains in solemn language, em eg, Matth. xxvii. 24; eigi em eg, John xviii. 17; eg em hann, 5, 8, xi. 25, xv. 1, 5, Matth. xiv. 27; em eg eigi postuli, em eg eigi frjáls, 1 Cor. ix. 1; em eg orðinn, 20, 22, and passim.